Ok, jeg skal være bånn ærlig og si det som det er. Jeg har sett hva slags blogger som troner på toppen som Norges mest leste, og det skremmer livskiten ut av meg! De mest populære bloggene er jo så innholdsløse at det ville gitt Samuel Hahneman en tåre i øyekroken. De handler stort sett om overfladisk vås. Sladder, klær, sminke, kroppsfiksing, kostholdsråd og treningsonani fra selvtitulerte eksperter og influencere. Jeg har lyst til å skrive om ting som bryr noe. Ting vi kan bli litt klokere av. Kanskje stille de spørsmålene ingen andre stiller. Spørsmål som muligens ikke er så populære å stille, ei heller politisk korrekt. Tema som kanskje kan gjøre at vi vokser – bittelitt – som mennesker.
Denne bloggen er ikke «dårlig samvittighet» innpakket i glitter og kunstig idyll, slik de mest populære bloggene er. Og nettopp derfor vil jeg aldri kunne konkurrere med disse bloggene heller. Folket vil bare ha brød og sirkus, sa Decimus Junius Juvenalis. Snakk om å treffe spikeren på hodet! For det samme gjelder den dag i dag, nesten 2000 år etter. Og nå, når vi har overflod av mat, vil vi bare underholdes! Jan Kjærstad skrev i boken «Berge» noe sånt som at det ikke var så viktig med «sannheten», det er den som har den beste historien som vinner frem. Jeg er redd han er inne på noe, verden vil virkelig bedras, men da ser jeg det som min oppgave i livet å fortelle om sannheten på en sånn måte at den også blir den beste historien!
Mitt håp er derfor ikke nå toppen av blogglisten (det skulle tatt seg ut!), men at jeg kanskje kan nå ut til noen av dere mer eller mindre likesinnede, som evner å heve blikket fra tid til annen – og stille de spørsmålene ingen andre tør – eller ikke engang tenker på. Og kanskje kan jeg få frem at det er flere der ute som lurer på hvor verden er på vei hen. For det er tross alt dere, hvis noen, som kommer til å hjelpe verden inn på rett spor igjen.
Men pass opp! Hvis vi bare omgås mennesker som er like oss selv, så vandrer vi til slutt rundt i et evig ekkokammer. Og gjør vi det lenge nok blir vi akkurat like selvtilfredse som resten av flokken. Nettopp derfor har jeg gjennom livet alltid valgt å oppsøke mine rake motsetninger, for å lære av dem. Hva driver dem, hvordan tenker de – og hvordan har de kommet frem til det de mener, og det de står for? Og mang en gang har jeg blitt heftig overrasket! Vi trenger alle motpoler i livet.
Siste kommentarer